« Anakronismar
Klatrarar »

Sjøagurken

… eller sjøpølsa, som me seier på norsk, er eit av dei fem yndlingsdyra mine.

Nei, det er ikkje noko vakkert dyr, men eg er djupt fascinert av forsvarsstrategien. Dette dyret lever jo på botnen av havet og et sand. Når det vert angripe, har det rett og slett ein strategi med å by fram ein liten bit av seg sjølv, for så å regenerera den delen seinare.

Sea cucumbers (Holothuroidea) eject parts of the gut in order to scare predators. The gut can then be regenerated in a few days by cells in the interior of the sea cucumber [*]

This entry was posted on måndag, juni 23rd, 2008 at 12:06 and is filed under Ålment. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

2 Responses to “Sjøagurken”

  1. Ola Says:
    juni 25th, 2008 at 20:14

    Sumarens agurknytt?

  2. Tarjei Says:
    juni 25th, 2008 at 20:41

    Jupp! Eg vil no sitera i heilo det som står om skapnaden i boka The Red Sea, gjeve ut på det italienske forlaget Bonechi i 2002. Mine uthevingar:

    These are echinoderms of an elongate form, similar to a large cucumber, which live on sandy or gravelly sea beds. Here the find food using their tentacles which are arranged in a circle round the mouth. Some [sea cucumbers] are filterers, but the greater number pass their time eating large quantities of coral sand, from which they extract the organic substances on which they feed. It has been calculated that the [sea cucumbers] present in hectare of sea bed are capable of sifting 150 tons of sand in a year. An unsual defense strategy of many species consist of voluntarily expelling either entrails, which grow back in a few months, or a mass of fine white filaments which gel on contact with the water, becoming very sticky.

    Eg skal vedgå at fantasien min har sprunge litt i veg her, for målet er tydelegvis å skræma fienden, ikkje å gje frå seg noko verdefullt av seg sjølv. Det går òg fram av fyrste sitatet mitt. Men eg tykte førestellinga mi om sjøagurk-forsvaret var meir fascinerande.

Leave a Reply